Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
125
oppslagsord
nymåne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
det er nymåne i dag
;
sjå på den fine nymånen!
ved neste nymåne
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
faktaboks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innramma del av side der
fakta
til teksten rundt er samla
;
faktarute
Døme
sjå faktaboksen på neste side
Artikkelside
nestemann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
person som følgjer rett etter ein annan i ei rekkjefølgje
Døme
ho er nestemann i køen
Artikkelside
nestekjærleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjærleik til medmenneska sine
;
jamfør
neste
(
1
I)
Døme
å dele det vesle ein har, er nestekjærleik i praksis
Artikkelside
nestekjærleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
neste
(
1
I)
Tyding og bruk
som elskar medmenneska sine
;
sjølvgløymande
,
usjølvisk
Døme
ei nestekjærleg handling
Artikkelside
nesten
adverb
Opphav
opphavleg truleg
akkusativ
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nær på
;
så godt som
;
mest
(5)
,
bortimot
(2)
Døme
ho er nesten like høg som du
;
eg hadde nesten gløymt det
brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar
eller
bindande
Døme
eg trur nesten det
Artikkelside
nest
2
II
adverb
Opphav
norrønt
næst
,
av
nær
(
2
II)
;
same opphav som
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast
Døme
kome nest i rekkja
særleg brukt føre ein
superlativ
(
1
I)
: nærmast etter i rekkjefølgja
Døme
nest siste runde
;
hoppe nest høgast
;
han var nest best i klassa på prøva
Faste uttrykk
nest etter
rett etter
;
nærmast
nest etter Duun liker ho Undset best
;
han gjekk nest etter meg
Artikkelside
modifisere
modifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
modus
og
facere
‘gjere’
Tyding og bruk
gje ei litt anna form
;
lempe på
;
tilpasse
,
dempe
(1)
Døme
dei måtte modifisere planane da dei såg kva det kosta
;
neste dag modifiserte han utsegnene sine
Artikkelside
liaison
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
liesånˊg
Opphav
av
fransk
lier
‘binde saman’
Tyding og bruk
kjærleiksforhold
i
språkvitskap
,
særleg
om fransk: overdraging av ein endekonsonant til neste ord når det tek til med vokal
samband mellom ulike nasjonar i militæret
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100