Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

faktaboks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innramma del av side der fakta til teksten rundt er samla;
Døme
  • sjå faktaboksen på neste side

nestemann

substantiv hankjønn

Opphav

av neste (2

Tyding og bruk

person som følgjer rett etter ein annan i ei rekkjefølgje
Døme
  • ho er nestemann i køen

nestekjærleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjærleik til medmenneska sine;
jamfør neste (1
Døme
  • å dele det vesle ein har, er nestekjærleik i praksis

nestekjærleg

adjektiv

Opphav

av neste (1

Tyding og bruk

som elskar medmenneska sine;
Døme
  • ei nestekjærleg handling

nesten

adverb

Opphav

opphavleg truleg akkusativ av neste (2

Tyding og bruk

  1. nær på;
    så godt som;
    Døme
    • ho er nesten like høg som du;
    • eg hadde nesten gløymt det
  2. brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar eller bindande
    Døme
    • eg trur nesten det

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; same opphav som neste (2

Tyding og bruk

  1. nærmast
    Døme
    • kome nest i rekkja
  2. særleg brukt føre ein superlativ (1: nærmast etter i rekkjefølgja
    Døme
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høgast;
    • han var nest best i klassa på prøva

Faste uttrykk

  • nest etter
    rett etter;
    nærmast
    • nest etter Duun liker ho Undset best;
    • han gjekk nest etter meg

modifisere

modifisera

verb

Opphav

frå latin , av modus og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

gje ei litt anna form;
lempe på;
Døme
  • dei måtte modifisere planane da dei såg kva det kosta;
  • neste dag modifiserte han utsegnene sine

liaison

substantiv hankjønn

Uttale

liesånˊg

Opphav

av fransk lier ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap, særleg om fransk: overdraging av ein endekonsonant til neste ord når det tek til med vokal
  2. samband mellom ulike nasjonar i militæret