Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

ta ved nasen

Tyding og bruk

narre, snyte (nokon);
Sjå: nase

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei

gå på limpinnen

Tyding og bruk

la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt);
Sjå: limpinne

limpinne, limpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne overstroken med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt)

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

jukse 3

juksa

verb

Opphav

av juks

Tyding og bruk

  1. snyte, narre, lure;
    Døme
    • jukse på eksamen;
    • dei juksa til seg pengar;
    • jukse nokon på prisen
  2. forenkle for å kome lettvint til eit resultat
    Døme
    • han juksar litt med sausen

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane

illudere

illudera

verb

Opphav

frå latin ‘spøkje, narre’, av il- og ludere ‘leike’; jamfør in-

Tyding og bruk

etterlikne på ein overtydande måte;
framkalle førestilling av røyndom
Døme
  • kokosmasse som illuderer snø;
  • han illuderte godt i rolla som mektig konge

føre bak lyset

Tyding og bruk

narre, lure, villeie;
Sjå: føre, lys