Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
427
oppslagsord
rakkel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakle
(
3
III)
Tyding og bruk
dårleg arbeid
;
falleferdig skrap
;
rukl
Døme
dette er berre
rakkel
lang, mager og hengslete person
;
stakkar
(1)
Døme
eit langt
rakkel
Artikkelside
profetskjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langt skjegg, slik ein tenkjer seg dei gamle profetane hadde
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar:
fanden
(
1
I)
Døme
køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg
Faste uttrykk
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om
;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
plukkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
plukkar
Døme
det er langt mellom plukkarane sjølv om skogen er full av bær
Artikkelside
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
kor
2
II
adverb
Opphav
norrønt
hvar
Tyding og bruk
korleis
(
2
II
, 1)
Døme
kor går det?
i kva mon, utstrekning, grad
eller liknande
Døme
du veit ikkje kor eg har venta
;
kor langt er det?
nei, kor stor du er vorten!
kvar
(
3
III
, 1)
Døme
kor skal du?
kor skal vi møtast?
Faste uttrykk
kor som er
korleis det så går
;
i alle høve
dette skal vi gjennomføre kor som er
kor som helst
likegyldig på kva for stad
;
overalt
eg kan falle i søvn kor som helst
Artikkelside
lufte seg
Tyding og bruk
Sjå:
lufte
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
Artikkelside
lufte
lufta
verb
Vis bøying
Opphav
av
luft
Tyding og bruk
sleppe inn frisk luft i eit rom
;
ventilere
(1)
;
setje noko i frisk luft
Døme
lufte i rommet
;
lufte ut matosen
;
lufte seg
;
lufte sengekleda
;
lufte vin
gå tur med
;
mosjonere
Døme
lufte hunden
gje uttrykk eller utløp for
Døme
lufte irritasjonen sin
nemne, slå frampå om
Døme
lufte ein tanke for nokon
gje frå seg lukt,
lukte
(2)
Døme
det luftar vondt
Faste uttrykk
lufte seg
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
lufte ut
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 43
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100