Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem

innelåst

adjektiv

Opphav

av inne og låse

Tyding og bruk

som er låst inne
Døme
  • dei er innelåste i kjellaren

innlåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å låse inn
Døme
  • innlåsing av innsette på cellene

innlåst

adjektiv

Opphav

jamfør låse

Tyding og bruk

som er låst inn
Døme
  • dei innlåste verdisakene

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse);
    Døme
    • stenge døra;
    • kafeen stenger kl. 20;
    • krigsskip stengde fjordmunningen;
    • stenge av eit område;
    • stenge for utsynet;
    • stenge inne, ute
  2. fange fisk i steng
    Døme
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    skru av (straumen, vatnet)

fryse fast

Tyding og bruk

låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen;
Sjå: fryse
Døme
  • hjula fraus fast i bakken;
  • skriket fraus fast i halsen

hjullås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre køyretøyet i å køyre
    Døme
    • hjullås gjer det mogleg å halde køyretøy fysisk tilbake
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på handskytevåpen der avtrekket løyser ut ei fjør som set eit rifla hjul eller ei trinse i rørsle som så roterer mot eit svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gneistar som tenner fengkrutet

handjern, handjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to stålbøylar med stutt lekkje mellom til å ha rundt handledda på arrestantar eller urolege personar og såleis låse hendene på dei

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss