Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

vest 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vestr n, innverknad frå tysk i tyd 2; samanheng med vesper

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola går ned, motsett aust (1
    Døme
    • vinden gjekk til, på vest;
    • i aust og vest
  2. den vestlege delen av verda;
    Vest-Europa og USA;
    vestmaktene;
    jamfør òg Vesten
    Døme
    • konflikt mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
    Døme
    • vest gjev, melder

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir

mellommann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller instans som fungerer som bindeledd mellom to partar, til dømes i ein handel eller i konflikt;

løyse seg

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyser seg i varmt vatn
  2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
    Døme
    • problemet løyste seg sjølv

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

kompetansestrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konflikt mellom personar eller grupper med ulik kompetanse (1)
Døme
  • det oppstod ein kompetansestrid mellom to departement om kven som hadde ansvaret

gå i klinsj

Tyding og bruk

Sjå: klinsj
  1. om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
  2. i overført tyding: hamne i konflikt med nokon
    Døme
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    • i overført tyding: hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga