Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

nerdete

adjektiv

Tyding og bruk

som er karakteristisk for ein nerd
Døme
  • ho har ei nerdete interesse for teknologi

markant

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

som merkjer seg tydeleg ut;
Døme
  • eit markant standpunkt;
  • ein markant personlegdom;
  • peike på markante drag i utviklinga

melodilinje, melodiline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

karakteristisk del av melodi
Døme
  • melankolske melodilinjer

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

naturtype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristisk landskap med eit visst dyre- og planteliv

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne

eter

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Tyding og bruk

  1. stoff som ein før tenkte seg fylte himmelrommet
    Døme
    • teoriar om rørsla til jorda gjennom eteren
  2. i bunden form eintal: luftrommet der signal frå radio og fjernsyn flyttar seg frå sendar til mottakar;
    samnemning for radio og fjernsyn;
    Døme
    • sende reklame over eteren;
    • ein artist som vart mykje spela på eteren;
    • få med seg nyheitene på eteren;
    • på eteren fortel ei gammal dame frå tida då ho var ung
  3. organisk sambinding der eit oksygenatom er bunde saman med to karbonatom
  4. fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt som tidlegare vart brukt til narkose;
    Døme
    • eteren vart introdusert som narkosemiddel på midten av 1800-talet

indiansk

adjektiv

Tyding og bruk

utdatert nemning for det som høyrer til, gjeld eller er karakteristisk for dei amerikanske urfolka

kamfer

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin camphora; frå arabisk kafur

Tyding og bruk

krystallinsk stoff med karakteristisk lukt som blir framstilt av kamfertreet eller på syntetisk vis