Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

takk som byr

Tyding og bruk

brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande;
Sjå: by

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ung person som er oppteken av nye og ukonvensjonelle trendar, og som er ironisk distansert til vanlege oppfatningar i samtida

grin 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje opp eit stygt grin
  2. sur kritikk;
    murring
  3. gjønande kritikk;
    ironisk spott
    Døme
    • det danske grin

bitande

adjektiv

Opphav

av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bitande spott;
    • bitande ironisk
  2. om vind, luft: kvass (2, 2)
    Døme
    • i sterk vind og bitande kulde
    • brukt som adverb
      • bitande kaldt

camp 2

substantiv hankjønn

Uttale

kæmp

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

medviten, oftast ironisk, dyrking av det smaklause, teatralske, overdrivne
Døme
  • fråtse i kitsch og camp

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’

Tyding og bruk

  1. noko søtt;
    noko som gjer godt
  2. etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien;
    nytta ironisk mot den beiske smaken på rota

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkerendet får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2;
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • dømme i saka med stor visdom
    • ofte ironisk:
      • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
  2. fullgod greie, kunnskap
    Døme
    • eg fekk ikkje stor visdom om det

verdsklok

adjektiv

Tyding og bruk

ofte ironisk: med stort innsyn i menneskelivet
Døme
  • eit verdsklokt lesarinnlegg