Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
takk som byr
Tyding og bruk
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
;
Sjå:
by
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
hipster
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
ung person som er oppteken av nye og ukonvensjonelle trendar, og som er ironisk distansert til vanlege oppfatningar i samtida
Artikkelside
grin
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geip
(1)
,
grimase
Døme
setje opp eit stygt grin
sur kritikk
;
murring
gjønande kritikk
;
ironisk spott
Døme
det danske grin
Artikkelside
bitande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bite
Tyding og bruk
sarkastisk
,
drepande
Døme
bitande spott
;
bitande ironisk
om vind, luft:
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
i sterk vind og bitande kulde
brukt som adverb
bitande kaldt
Artikkelside
camp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kæmp
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
medviten, oftast ironisk, dyrking av det smaklause, teatralske, overdrivne
Døme
fråtse i kitsch og camp
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’
Tyding og bruk
noko søtt
;
noko som gjer godt
etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien
;
nytta
ironisk
mot den beiske smaken på rota
til dømes
bakkesøte
snøsøte
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
visdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísdómr
Tyding og bruk
det å vere
vis
(
2
II)
;
klokskap
Døme
barna går fram i vokster og visdom
;
dømme i saka med stor visdom
ofte
ironisk
:
i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
fullgod greie, kunnskap
Døme
eg fekk ikkje stor visdom om det
Artikkelside
verdsklok
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ofte
ironisk
: med stort innsyn i menneskelivet
Døme
eit verdsklokt lesarinnlegg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100