Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
gnavle
gnavla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnage
Tyding og bruk
tyggje (smått og seint)
;
gnage
(1)
Døme
gnavle og ete på ei gulrot
arbeide klossete, plundre, hakke
Døme
stå og gnavle og arbeide
Artikkelside
gnaging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gnage
Døme
gnaging på små granplanter
;
ikkje anse gnaginga i magen
;
masing og gnaging
Artikkelside
gnure
gnura
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gni
,
skure
Døme
gnure av seg huda
;
gnure sund kornet
;
ho gnura andletet ned i puta
gnage
(3)
Døme
spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
gruble
Døme
han sit heime og gnurar
Artikkelside
gnike
,
gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
gni
Døme
gnike
og skrubbe gryta rein
;
pusse og gnike på sølvtøyet
;
gnike seg mot noko
;
gnike og gnu
gni så det kjem ein skjerande lyd
Døme
gnike
på fela
bale
,
slite
(
2
II)
Døme
gnike
og arbeide
mase
,
gnage
Døme
gnike
og be
spinke og spare
;
vere gjerrig
Døme
gnike
og spare
Artikkelside
gnag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gnage
Tyding og bruk
det å gnage
;
det at noko gneg
Døme
gnag på einer, osp, rogn og anna
;
mas og gnag
noko å gnage på, særleg skav, kvist
eller liknande
brukt til dyrefôr
Artikkelside
gnafse
gnafsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnage
Tyding og bruk
ete i små betar
;
gnage
(1)
Døme
gnafse på ei kålrot
;
makkane har gnafsa i seg kjøtet
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
det ulmar i glørne
nage
,
gnage
,
gjære
(
1
I)
Døme
kjenne ei ulmande uro
;
det ulmar i folket
;
misnøyet ulmar
vere olm
eller
gretten
Døme
gå der og ulme
refleksivt
:
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar (opp) til regn
Faste uttrykk
ulme seg
morske seg
Artikkelside
time
2
II
tima
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíma
,
samanheng
med
I time
Tyding og bruk
få seg til, gidde, idast
Døme
ho timde ikkje gjere noko
unne (seg), ha råd til
han timde ikkje ete
plage, gnage, tære, gå inn på
Døme
kva er det som timer deg?
Artikkelside
tanne
tanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tanna
Tyding og bruk
gnage
,
bite
Døme
tanne på ei gulrot
skjenne
,
krangle
;
tannast
Døme
dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100