Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. som ikkje er like eins støtt;
    skiftande, forskjellig
    Døme
    • han er så ymis med helsaopp og ned;
    • det er så ymist med det;
    • ymist innhald;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • jentehugen er ymis;
    • dei kom frå ymse leier;
    • han for på ymse sider av vegensnart på den eine, snart på den andre sida;
    • det er no ei ymis sakei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
    • brukt som adverb
      • dei såg no likevel ymist på den saka;
      • det blir sagt så ymistsnart det eine, snart det andre
    • no og da, av og til
      • så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
    • både på den eine og den andre måten
      • dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
    • òg som substantiv:
      • ymistnoko av kvart, blanding;
      • det hender så ymist no om dagen
    • mange ting
      • i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før;
      • ymist, ymsebrukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse (1
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett

ymisskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

det å vere forskjellig;

ymisleg

adjektiv

Opphav

norrønt ýmisligr

Tyding og bruk

noko skiftande eller ulik (til dei ymse tider);
Døme
  • den nye boka vart særs ymisleg motteken

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si