Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
164
oppslagsord
ideal
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
ideal
(
2
II)
Tyding og bruk
fullkome mønsterbilete
;
høgaste mål for det ein strever mot
Døme
ha høge ideal
;
eg har svikta ideala mine
førebilete
,
idol
Døme
ho er eit ideal for mange ungdomar
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
for det meste
Tyding og bruk
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
;
Sjå:
mest
Døme
bruene er for det meste av betong
Artikkelside
-messig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
Mass
‘mål, måte’
Tyding og bruk
etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som er i samsvar med, liknar på
eller
er særmerkt for det som førsteleddet nemner
;
jamfør
voren
(3)
;
i ord som
bagatellmessig
,
rettmessig
og
tidsmessig
Artikkelside
otte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ótti
Tyding og bruk
frykt
(1)
;
redsle
(1)
;
uro
(5)
Døme
ha otte for at krigen skal kome
age
(
1
I
, 1)
;
vyrdnad
(1)
Døme
ha age og otte for presten
det å kjenne noko på seg på førehand
;
førekjensle
,
hugbod
Døme
eg hadde ein otte for det
Faste uttrykk
liggje på otte
liggje og engste seg for noko som kan hende
;
liggje på ank
eg låg på otte heile natta
Artikkelside
olivinstein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bergart som for det meste inneheld
olivin
smykkestein av olivin
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
overvegande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som utgjer den største delen
;
størst, mest
Døme
i overvegande grad
;
ein overvegande del av landbrukseigedomane fyller kravet
brukt som
adverb
:
det er overvegande sannsynleg
;
kommentarane var overvegande positive
stort sett, for det meste
Døme
det er overvegande skredjord i området
Artikkelside
nære
2
II
næra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
neren
‘underhalde’
,
jamfør
norrønt
næra
;
samanheng
med
nøre
(
2
II)
Tyding og bruk
gje næring til
;
fø
(1)
, halde opp
Døme
nære plantene
;
landet kan knapt nære folket sitt
halde i gang eller ved like
;
stimulere
Døme
dagdrøyming nærer fantasien
;
eg vil ikkje nære sladderen
ha i hugen, kjenne på
;
huse
(2)
Døme
nære interesse for noko
;
dei nærer stor kjærleik til musikken
;
han nærer inga frykt for det ukjende
Faste uttrykk
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
nære seg
livnære
,
livberge
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
pars pro toto
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
latin
‘ein del for det heile’
Tyding og bruk
stilistisk uttrykksmåte der ein nemner ein del i staden for det heile
Døme
'eit klokt hovud' for 'ein klok person' er døme på pars pro toto
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100