Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
148
oppslagsord
driv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
driv
(
2
II)
Tyding og bruk
fres
(
2
II
, 2)
,
kraft
(
1
I
, 3)
;
framtak
(2)
Døme
han har mykje driv og energi i spelet
;
ein tekst med god driv
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre i kraft
ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside
motor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
moˊtor, i fleirtal motoˊrar
;
moˊtorar
Opphav
frå
latin
‘igangsetjar’, av
movere
‘setje i rørsle’
Tyding og bruk
maskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
Døme
motoren går
;
motoren stoppa
;
setje motoren i gang
;
ha kluss med motoren
som etterledd i ord som
bensinmotor
forbrenningsmotor
totaktsmotor
i
overført tyding
: nokon eller noko som er den drivande krafta i ein prosess, eit system
eller liknande
;
drivkraft
(2)
;
jamfør
primus motor
Døme
ho var motoren i kvinnerørsla
Artikkelside
omformar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat som formar om elektrisk energi,
til dømes
vekselstraum til likestraum
som etterledd i ord som
frekvensomformar
Artikkelside
nerk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraft
(
1
I)
,
styrke
(
1
I)
,
energi
;
kveik
(
2
II)
,
tiltak
Døme
maten sette nerk i meg
;
det er nerk i folket
Artikkelside
mitokondrium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
mitokånˊndrium
eller
mitokånˊndrie
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
, av
mitos
‘tråd’ og
chondrion
‘gryn’
Tyding og bruk
organell
som finst i
cytoplasmaet
til celler med kjerne og lagar energi til cella
Døme
mitokondriet inneheld rDNA
Artikkelside
maskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
masjiˊn
Opphav
gjennom
latin
machina
;
frå
gresk
makhana, mekhane
‘verktøy’
Tyding og bruk
apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid
eller
til andre former for energi
Døme
brevet var skrive på maskin
;
eg syr helst på maskin og ikkje for hand
som etterledd i ord som
datamaskin
kaffimaskin
vaskemaskin
motor, særleg i framkomstmiddel
Døme
det er ein feil på maskinen
maskinrom i fartøy
Døme
gå ned i maskinen
framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
Døme
flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
effektivt
apparat
(3)
;
maskineri
(2)
som etterledd i ord som
krigsmaskin
valmaskin
noko stort og effektivt, men upersonleg
som etterledd i ord som
trafikkmaskin
Faste uttrykk
for eigen maskin
ved eiga hjelp
;
ved å bruke eigne krefter
skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga
;
han kom seg ut av senga for eigen maskin
for full maskin
med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
produksjonen går for full maskin
for halv maskin
med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
han arbeider berre for halv maskin
som ein maskin
effektivt, mekanisk og svært uthaldande
ho jobbar vanlegvis som ein maskin
Artikkelside
libido
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘begjær’
Tyding og bruk
psykisk energi knytt til kjønnsdrift
;
seksuell lyst,
trå
(
1
I)
Artikkelside
mylne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylna
,
frå
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mølle
(1)
som etterledd i ord som
papirmylne
valsemylne
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
som etterledd i ord som
trømylne
vindmylne
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
få vatn på mylna
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde ho enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
Artikkelside
lydbølgje
,
ljodbylgje
,
ljodbølge
,
ljodbølgje
,
lydbylgje
,
lydbølge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
energi som spreier seg i
bølgjer
(
1
I)
i gassar og faste og flytande stoff med eit
svingetal
som påverkar høyrsla
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100