Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

montere

montera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’

Tyding og bruk

setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
  • montere bilar;
  • montere dei ulike delane til eit klesplagg;
  • nye dekk blir monterte gratis

helikopterdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ope dekk (1) der helikopter kan ta av eller lande
Døme
  • skipet har helikopterdekk og hangar;
  • dei landa på helikopterdekket på plattforma

halegatt, halgatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (3

Tyding og bruk

beslag av støypejern (ope ovantil) på dekk eller rekkje på eit fartøy som trosse eller liknande kan gå gjennom;
jamfør gatt (1)

regummiere

regummiera

verb

Uttale

utt òg -eˊre

Opphav

av re- og gummi

Tyding og bruk

leggje nytt slitelag på (gummidekk);
i perfektum partisipp som adjektiv:
Døme
  • regummierte dekk

nat

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘saum, samanskøyting’; samanheng med nål

Tyding og bruk

  1. fuge særleg mellom borda eller plankane i eit dekk eller ei skipsside
    Døme
    • båten var gisen i natane
  2. saum over eit segl

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie

lenseport

substantiv hankjønn

Opphav

av lense (2

Tyding og bruk

op i skansekledning på eit skip til å sleppe ut vatn som står på dekk

listerbåt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Lista, kystområda lengst sør i Noreg

Tyding og bruk

lettbygd, brei båt med dekk;

laus kanon

Tyding og bruk

person som handlar på ein uføreseieleg måte;
Sjå: kanon
Døme
  • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
  • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll