Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tydelegvis

adverb

Opphav

sjå -vis (1)

Tyding og bruk

slik det ser ut til, etter alt å dømme, truleg, opplagt
Døme
  • bilen er tydelegvis heilt ny;
  • han trur tydelegvis at det er berre å buse på

ture 2

tura

verb

Opphav

dels av I tur og dels av lågtysk turen, duren ‘vare ved’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  2. Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  3. ha moro, leike, ståke
  4. Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. gjere noko på slump
    Døme
    • slumpe i veg;
    • slumpe på vekta
  2. kome, nå ved eit tilfelle
    Døme
    • det kan vel slumpe at vi møtest
  3. falle i vatnet med eit plask

Faste uttrykk

  • slumpe fram med
    buse ut med (noko), tale tankelaust
  • slumpe til
    hende, bere til tilfeldig

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe or seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • sleppe seg
    særleg om barn: gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til

skøyre

skøyra

verb

Opphav

kanskje samanheng med skur (1

Tyding og bruk

buse på, fare uvitig åt

fjåse

fjåsa

verb

Tyding og bruk

  1. prate tull;
  2. buse fram

busefant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klump av storkna snørr;

bumse 2

bumsa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. falle eller sleppe seg ned med ein dump lyd
    Døme
    • ho stod og svaga litt før ho bumsa ned
  2. buse (ut)
    Døme
    • bumse ut med alt

bos, boss 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med baus (1 og buse (2

Tyding og bruk

  1. smått avfall;
  2. avfall av høy og halm

bobbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. framfus person;
  2. snørrklatt i nasen;