Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

rettrudom, rett-trudom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha eller følgje den rette trua;

rettruen, rett-truen

adjektiv

Tyding og bruk

som har den rette trua;

rettruande, rett-truande

adjektiv

Tyding og bruk

som har den rette trua;

ramnemor

substantiv hokjønn

Opphav

etter den trua at ramnen kastar ungane sine ut av reiret

Tyding og bruk

ukjærleg, dårleg mor

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

martyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk martys ‘vitne’

Tyding og bruk

  1. person som ofrar livet for trua si;
    Døme
    • Stefanus var den første kristne martyren
  2. person som må lide for overtydinga si
    Døme
    • martyrane i fridomskampen
  3. uskuldig offer
    Døme
    • like å spele martyr

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme

myte 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mythos ‘munnleg forteljing’

Tyding og bruk

  1. symbolsk framstilling eller forteljing overlevert frå førhistorisk tid om skapinga, gudar og viktige hendingar;
    Døme
    • norrøne mytar;
    • ein myte om skapinga
  2. utbreidd falsk eller skeiv oppfatning;
    oppdikta hending, oppspinn;
    Døme
    • trua på at mannen er meir intelligent enn kvinna er ein seigliva myte;
    • det laga seg mytar om presidenten
  3. Døme
    • han er ein levande myte

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune

lutherdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kyrkjelære grunnlagd av Martin Luther, 1483–1546, som legg vekt på Bibelen som autoritet og frelse ved trua aleine;