Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
betring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
betre
(
2
II)
Tyding og bruk
det å bli betre
Døme
betring i økonomien
;
ei gradvis betring i levekåra
;
vise teikn til betring
;
god betring!
Artikkelside
hevd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæfr
‘som er verdt å ha’
,
av
hæv
;
samanheng
med
hevd
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere halden ved like
;
god stand
Døme
beitemarka er i god hevd
gjødsel
dyrking og betring av jorda
Faste uttrykk
halde i hevd
halde ved like
halde tradisjonen i hevd
;
garden er halden i god hevd
Artikkelside
rettarbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttarbót
‘betring av retten’
Tyding og bruk
om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring
eller
tillegg til gjeldande rett
mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla
Artikkelside
proletarrørsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rørsle av proletarar med betring av levekåra som mål
Artikkelside
heving
,
hevjing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
heve
(1)
eller
bli hevd
Døme
deigen fekk god heving
;
heving av ubåten
som etterledd i ord som
armheving
det å
heve
(2)
;
betring
Døme
heving av pensjonane
som etterledd i ord som
kompetanseheving
nivåheving
det å
heve
(3)
;
utbetaling
det å
heve
(4)
;
oppheving, annulering
Døme
heving av kontrakta
Artikkelside
landjord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: fast, tørt land
;
jordoverflate
Døme
reise over landjorda
;
betring av samferdsla både på landjorda, på fjorden og i lufta
Artikkelside
utsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
ut
og
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
høve til å sjå (vidt) utover
;
utsyn
(1)
Døme
ha (god) utsikt (over dalen)
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt
;
utsyn
(2)
Døme
nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover
Døme
gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover
;
framtidsvon
,
sjanse
(
1
I)
,
høve
(
1
I)
,
utveg
Døme
framtidsutsikt
;
vêrutsikt
;
det er inga utsikt til betring
;
det er gode, dårlege
(el.
lyse, mørke) utsikter i bransjen
;
utsiktene for årsveksten
;
det er
el.
har lange utsikter med prosjektet
–
er langt fram
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
spore
3
III
spora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spora
;
av
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Døme
hestane har spora opp marka
følgje
spor
(
1
I)
Døme
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
;
tilhengjaren sporar godt
–
følgjer spora til trekkvogna når ho svingar
merke
(
2
II)
Døme
det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
spore av
gå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna
spore opp
finne
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smár
Tyding og bruk
som
fleirtal
av
liten
: med liten storleik
eller
lite omfang
Døme
små avlingar
;
rive noko i små bitar
;
små barn leikte i sandkassa
;
ha små gåver
–
ha små evner
;
ha små tankar om nokon, seg sjølv
;
byen stilna av mot dei små timane
–
timane etter midnatt
småleg
store menn kan vere små i mange ting
dårleg
,
skral
leve i små kår
;
små voner til betring
;
det er smått med bær i år
;
sjå smått ut
kollektivt
: ikkje stor
Døme
poteta er små i år
;
små sild
;
smått korn
;
smått regn
som
substantiv
: noko som er lite
Døme
kona skal ha små(tt)
–
skal ha barn
;
store og små
–
vaksne og barn
;
dei små i samfunnet
–
dei som ikkje har innverknad el. makt
;
drive i det små
–
drive i liten målestokk
som
adverb
: i liten mon
Døme
det regna så smått
;
byrje så smått å bli redd
;
det gjekk smått framover
Faste uttrykk
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
selje ut i smått
i små porsjonar el. einskildvis
smått om senn
litt etter litt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100