Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
    • det vantar ikkje på åtvaringar

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

(finger)vott

pulsvante

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plagg som dekkjer handleddet
  2. vante (1 som dekkjer handleddet, handflata og litt av fingrane;

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; truleg samanheng med fem

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fem rørlege lemene på handa
    Døme
    • fryse på fingrane;
    • knipse med fingrane
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Døme
    • strikk fingeren ferdig og fell av

Faste uttrykk

  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • få fingrane i
    få tak i
  • få ut fingeren
    kome i gang;
    få opp farten
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • ha grøne fingrar
    vere flink med plantestell
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • ikkje leggje fingrane imellom
    ikkje vere nådig
    • dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • kunne på fingrane
    meistre på rams;
    kunne utanåt
  • setje fingeren på
    peike på, stanse ved (for å kritisere)
    • her var det lite å setje fingeren på
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
  • telje på fingrane
    • telje ved hjelp av fingrane
    • vege att og fram, vere uviss
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)

vott

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫttr; truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. plagg for hand, oftast med eitt rom for tommelen og eitt for dei andre fingrane;
    jamfør vante
    Døme
    • bladvott;
    • fingervott;
    • lovott;
    • selbuvott;
    • strikke vottar
  2. viljelaus, usjølvstendig person;
    Døme
    • han er ingen vott

vant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vante noko;

van-

prefiks

Opphav

norrønt van- av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) til substantiv, adjektiv og verb: manglande, dårleg;
til dømes i vanhelse og vantrivast

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta av; gammalengelsk scort ‘kort’, eigenleg ‘avskore’

Tyding og bruk

bli for lite (av eit forråd eller opplag);
ikkje ha;
Døme
  • det skortar korkje på vått eller tørt;
  • skorte på vitet