Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
slapp
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg med
innverknad
frå
lågtysk
slap
‘kraftlaus’
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje er stram
;
slak
(1)
Døme
segla hang slappe
;
slappe taumar
;
armane hang slapt ned
;
ei slapp haldning
kraftlaus
,
matt
(
2
II)
,
trøytt
,
veik
(
2
II)
Døme
kjenne seg slapp i kroppen
;
eit slapt handtrykk
doven
,
likesæl
ein slapp fyr
;
vere slapp på skulen
lite verknadsfull
slapt ettersyn
med liten etterspurnad, treg
slapp aksjemarknad
Artikkelside
slappe
slappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere mindre stram
;
slakke
(
3
III)
Døme
slappe ei line
gjere
slapp
(2)
, kraftlaus
Døme
varmen verkar slappande
Faste uttrykk
slappe av
kvile
;
i
overført tyding
: bli mindre ivrig
slappe av i brennhugen for noko
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få høve til
;
kome
(
2
II)
Døme
sleppe av bussen
;
sleppe forbi, framom ei hindring
;
sleppe fram for presten
;
sleppe fri, laus
;
sleppe gjennom eksamen, kontrollen
;
sleppe inn
;
sleppe til
;
sleppe unna
;
sleppe ut
bli friteken, spart for
;
bli fri, kvitt, unngå
Døme
sleppe å gå på butikken
;
sleppe å betale full pris
;
sleppe militærtenesta
Faste uttrykk
sleppe av
bli fri; kome frå det, døy
sleppe opp for
bli lens for (noko)
Artikkelside
pulje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
gruppe
(1)
Døme
publikum slapp inn på konserten i puljar
avdeling i idrettskonkurranse der deltakarane konkurrerer mot kvarandre
Døme
dei vann puljen
(skål eller kopp til) innsats i spel
;
pott
(3)
Artikkelside
pudding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
matrett av halvfast masse kokt eller steikt i form
som etterledd i ord som
blodpudding
fiskepudding
karamellpudding
i overført tyding: slapp person
Døme
på søndagen låg eg på sofaen og var heilt pudding
Artikkelside
daff
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
(2)
,
lat
(1)
,
giddelaus
Døme
første omgang var litt daff
;
det var ein daff gjeng som kom
Artikkelside
vassen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som inneheld mykje vatn
;
som smakar mest vatn
;
blaut
Døme
vassne bær
;
vassen smak
utvatna, slapp, utan kraft
Døme
eit vasse standpunkt
Artikkelside
prise
3
III
prisa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prísa
;
same opphav som
pris
(
1
I)
Tyding og bruk
hylle
(
2
II
, 1)
,
lovprise
Døme
prise Gud
uttrykkje glede eller takksemd over
;
setje pris på
;
verdsetje
Døme
prise maten
Faste uttrykk
prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Tyding og bruk
tynn
(1)
,
smal
(
2
II
, 1)
,
slank
Døme
jenta er mjå om livet
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
;
slapp
(2)
Døme
bli mjå i knea
mjuk
,
smidig
,
lealaus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100