Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 464 oppslagsord

første, fyrste 2

adjektiv

Opphav

same opphav som først (3

Tyding og bruk

  1. som er nummer éin i ei rekkjefølgje;
    rekkjetal til éin (1.)
    Døme
    • for første gong;
    • ta det første steget;
    • første mai;
    • første verdskrigen;
    • i første omgang;
    • eit første steg på vegen
    • brukt som substantiv
      • ho vil støtt vere den første;
      • dei siste skal bli dei første;
      • det første som eg hugsar;
      • for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
  2. lengst framme, best, viktigast
    Døme
    • kome i første rekkje;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggjande prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt anna (i ei rekkjefølgje)
    • dette var den aller første konserten deira
  • første og beste
    som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
    • han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
  • med det første
    snart; førebels

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar

retningsnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop

bruktbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt bil som er til sals
Døme
  • den første bilen ein eig, er oftast ein bruktbil

brodermord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

mord på ein bror eller på eit folk eller ei folkegruppe ein er nært knytt til;
jamfør broderfolk
Døme
  • Kains brodermord på Abel;
  • Den første verdskrigen vart eit øydeleggjande brodermord

oppsamlingsheat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør heat

Tyding og bruk

i idrett: omgang for dei som ikkje (i første omgang) har kvalifisert seg for finalen

oppsitjar, oppsittar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

person som brukar ein gard eller ein plass;
forpaktar, gardbrukar
Døme
  • han var den første oppsitjaren i fjorden

opphenting

substantiv hokjønn

Opphav

av opp og hente (2

Tyding og bruk

i idrett: det å ta att den eller dei som leier
Døme
  • etter ein laber første omgang starta opphentinga i andre omgang