Nynorskordboka
ritornell
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein ritornell | ritornellen | ritornellar | ritornellane |
inkjekjønn | eit ritornell | ritornellet | ritornell | ritornella |
Opphav
frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’Tyding og bruk
- i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
- italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar