Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
versefot
,
versfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
minste rytmiske enhet i en verselinje
Eksempel
de enkle verseføttene troké og jambe
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
;
de la Europa for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
tesis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tese
Betydning og bruk
trykklett staving i versefot
Artikkelside
troké
,
troke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
trokeˊ
Opphav
fra
gresk
‘løpende’
Betydning og bruk
i klassisk diktning på gresk eller latin:
versefot
som består av én lang og én kort stavelse
i germanskspråklig diktning: versefot som består av én trykksterk og én trykksvak stavelse
Eksempel
'fola, fola, Blakken' er tre trokeer
Artikkelside
takt
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
tactus
‘berøring’
Betydning og bruk
i musikk
: enhet med en bestemt grunnrytme
;
organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
Eksempel
slå
takten
;
høre noen takter av melodien
;
⁴⁄₄
takt
skrives ofte C
i metrikk:
versefot
rytmisk bevegelse, lyd eller gange
;
samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
Eksempel
komme ut av takten
;
holde
takten
;
han gikk i rask
takt
;
ro i langsom
takt
;
vogge i
takt
med melodien
;
hjertet slo i rask takt
stempelslag
i forbrenningsmotor
;
jamfør
firetaktsmotor
og
totaktsmotor
tempo, fart
Eksempel
redusere takten i økonomien
;
naturen bygges ned i økende takt
prestasjon eller ferdighet som kan observeres
Eksempel
vise gode
takter
;
laget viste lovende
takter
Artikkelside
spondé
,
sponde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
spåndeˊ
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
;
av
gresk
sponde
‘drikkoffer’
Betydning og bruk
versefot
som i antikke språk består av to lange stavelser, i moderne germanske språk av to trykksterke stavelser
Artikkelside
amfibrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
amfibrakˊk
Opphav
av
gresk
amphibrakhys
‘kort på begge sider’
Betydning og bruk
versefot
med trykkmønsteret lett–tung–lett
;
for eksempel i
vi snakkes
og
det våres
Artikkelside
peon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
Betydning og bruk
versefot
som består av tre korte og én lang stavelse
Artikkelside
jambe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
versefot som i klassisk diktning består av en kort og en lang stavelse, og i nyere verselære av en trykksvak og en trykksterk stavelse
Artikkelside
korjambe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
;
jamfør
kor
og
jambe
Betydning og bruk
versefot som består av en lang, to korte og en lang stavelse (en
troké
og en
jambe
)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100