Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verdt

Betydning og bruk

god nok (for)
Eksempel
- en verdig vinner;
- en verdig arvtaker;
- være tilliten verdig;
- være, bli funnet verdig til noe
høytidelig
Eksempel
- sette opp et verdig ansikt
- rolig og korrekt
  verdig opptreden
- aktverdig, respektabel
  alle eldre har krav på et godt og verdig liv

Artikkelside

verdige

verb

Opphav

etter lavtysk; av verdig

Betydning og bruk

nedlate seg til å la bli til del

Eksempel

hun verdiget ham ikke et svar

Artikkelside

menneskeverdig

adjektiv

Betydning og bruk

verdig eller god nok for mennesker;

levelig

Eksempel

et menneskeverdig liv

Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
til forskjell fra mindreårig og umyndig
Eksempel
- nå myndig alder;
- han ble myndig i januar
som vitner om makt og autoritet;
fast (3), verdig (2), bestemt (2)
Eksempel
- tale i en myndig tone;
- gripe inn med myndig hånd;
- en myndig leder
- brukt som adverb:
  opptre myndig

Artikkelside

majestetisk

adjektiv

Betydning og bruk

kongelig, verdig, storslått

Eksempel

en majestetisk holdning

Artikkelside

keiserlig

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder en keiser
verdig en keiser;
storslått

Artikkelside

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
lederfigur
Eksempel
- en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen