Bokmålsordboka
tilmåle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilmåle | tilmåler | tilmålte | har tilmålt | tilmål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilmålt + substantiv | tilmålt + substantiv | den/det tilmålte + substantiv | tilmålte + substantiv | tilmålende |
Betydning og bruk
fastsette mengden av, porsjonere ut, oftest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- alle fikk sin tilmålte rasjon