Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

  1. lære opp;
    gjøre til vane
    Eksempel
    • venne kalven til å stå på bås;
    • venne seg til å bruke bilbelte
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • venne barnet av med å banne;
    • venne av et barnse avvenne

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;
Sjå: kappe, skulder

holde seg inne med

Betydning og bruk

sørge for å være god venn med;
Sjå: holde, inne
Eksempel
  • det er best å holde seg inne med sjefen

-fil 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk philos ‘venn, elsker’

Betydning og bruk

etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe;
i ord som bibliofil (1

sjelevenn

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk soulmate

Betydning og bruk

person som passer spesielt godt sammen med en annen (som nær venn eller kjæreste)

virkelig

adjektiv

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer, fins
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • finne den virkelige sammenhengen;
    • noe som virkelig har hendt
  2. Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. som adverb, brukt forsterkende: sannelig, faktisk
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg;
    • mente han virkelig det?
    • vil du virkelig gå med på det?

utro, utru

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en utro tjener
  2. som har seksuelt forhold utenfor ekteskapet eller annen fast erotisk forbindelse
    Eksempel
    • være sin ektefelle utro;
    • være utro mot sin ektefelle;
    • være utro med en tidligere venn

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt;
    • vi drar hvis vær og føre tillater det
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • tillat meg å presentere en god venn, NN;
    • hun tillater seg hva som helsttar seg frihet til

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;