Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

med fagert utseende;
Eksempel
  • en ven jente;
  • den veneste møy og den gildeste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • men kjære vene, jeg mente det ikke!

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

fager

adjektiv

Opphav

norrønt fagr; samme opprinnelse som fair

Betydning og bruk

Eksempel
  • være ung og fager;
  • en fager bygd

Faste uttrykk

  • fagre ord og løfter
    vakre, men ofte upålitelige løfter

fastelavn

substantiv hankjønn

Uttale

fastelaˊven

Opphav

fra lavtysk ‘kvelden før fasten’

Betydning og bruk

de siste tre dagene før langfasten

beleven

adjektiv

Uttale

beleˊven

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
    Eksempel
    • en beleven ung mann
  2. som vitner om dannelse
    Eksempel
    • en beleven væremåte;
    • belevne samtaler