Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar

sjangle

verb

Opphav

trolig beslektet med i dialekter skangel ‘lang usmidig figur’

Betydning og bruk

gå ustøtt, vakle
Eksempel
  • være så full at en sjangler

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge eller gå ustøtt, vakle;
gjøre ustø

rave

verb

Opphav

samme opprinnelse som rage (2 betydning påvirket av norrønt hrapa ‘styrte, rase’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rave av tretthet

rage 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som rave

Betydning og bruk

i presens partisipp:
Eksempel
  • han kom ragende

dravat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra portugisisk travados ‘voldsom kastevind, orkan’

Betydning og bruk

  1. mest i overført betydning: puff, støt, slag som får en til å vakle
  2. sjelden: kastevind;
    voldsomt og plutselig uvær til sjøs

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Betydning og bruk

det å være tvetydig;