Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; jamfør våpen

Betydning og bruk

utstyre med våpen;
jamfør væpnet
Eksempel
  • være væpnet med pil og bue;
  • væpne seg til strid

væpnet, væpna

adjektiv

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

  1. som er utstyrt med våpen
    Eksempel
    • væpnede vakter
  2. som er preget av våpenbruk
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon

Faste uttrykk

  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

væpning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

det å utstyre med våpen
Eksempel
  • væpning av politiet

væpnet til tennene

Betydning og bruk

svært godt utstyrt eller forberedt;

væpner

substantiv hankjønn

Opphav

av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine

bevæpne

verb

Uttale

beveˊpne

Opphav

fra tysk; av væpne

Betydning og bruk

utstyre med våpen;
Eksempel
  • bevæpne seg med revolver;
  • overfallsmannen var bevæpnet;
  • tungt bevæpnede styrker

militarisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør militær (2

Betydning og bruk

gjøre militær eller militaristisk;

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne