Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

utsmykke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det nye rådhuset skal utsmykkes
  • brukt som adjektiv:
    • en utsmykket sal

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

taffelur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utsmykket ur (2 til å ha stående for eksempel på et bord

palé, pale 2

substantiv intetkjønn

Uttale

paleˊ

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som palass

Betydning og bruk

stort, rikt utsmykket hus i en by;
mindre palass
Eksempel
  • Wiens flotteste paleer

fontene

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kilde’

Betydning og bruk

  1. kunstnerisk utsmykket basseng med rennende vann eller vannstråler;
    Eksempel
    • fontenene i Roma
  2. i overført betydning: væske som spruter
    Eksempel
    • en fontene av tårer

skaberakk

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra tyrkisk

Betydning og bruk

  1. sidt, utsmykket hestedekken
  2. uformelig, stygg ting eller skapning
    Eksempel
    • senga var et forferdelig skaberakk

kapitel

substantiv intetkjønn

Uttale

kapiteˊl

Opphav

av latin capitellum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapital (2

Betydning og bruk

  1. (utsmykket) øverste del av søyle (1) eller pilar
  2. type bokstav (1) med form som blokkskrift (2), men samme høyde som de små

initial 1

substantiv hankjønn

Uttale

initsiaˊl eller  inisiaˊl

Opphav

av latin initialis ‘som hører til begynnelsen’, av initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. forbokstav i et navn
    Eksempel
    • han satte bare initialene under avisinnlegget
  2. (rikt utsmykket) første bokstav i et manuskript

ambar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ‘krukke’; samme opprinnelse som amfora

Betydning og bruk

(utsmykket) spann (1 av tre, som oftest med lokk og to håndtak

septer

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk skeptron ‘støtte, stav, septer’, av skeptein ‘støtte seg’

Betydning og bruk

utsmykket stav brukt som offisielt symbol på kongemakt