Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ugagn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gagn

Betydning og bruk

mindre skadeverk;
rampestreker
Eksempel
  • gjøre ugagn

slyngel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (2

Betydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;

rotte seg sammen

Betydning og bruk

slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende;
Se: rotte

ukrutt

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Unkraut ‘ugress’

Betydning og bruk

i overført betydning: noe(n) som gjør ugagn, er uønsket
Eksempel
  • ukrutt forgår ikke så lett

rotte 2

verb

Opphav

fra tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg sammen
    slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende

ugagnskråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

menneske eller dyr som gjør ugagn;
jamfør kråke (2)

trollskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trollskapr

Betydning og bruk

  1. noe overnaturlig;
    Eksempel
    • drive med trollskap
  2. Eksempel
    • de trodde trollskap var ute julenatta
  3. det å være trollete;
    fanteri, ugagn
    Eksempel
    • være full av trollskap;
    • gjøre noe på trollskap;
    • hærverk, forsøpling og trollskap

trollete, trollet

adjektiv

Opphav

jamfør troll og trolle (1

Betydning og bruk

som gjør ugagn;
ondskapsfull;
slem, uskikkelig
Eksempel
  • trollete unger

smådjevel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten djevel
  2. Eksempel
    • disse smådjevlene som bare gjør ugagn

sannelig

adverb

Betydning og bruk

i sannhet, virkelig
Eksempel
  • du har sannelig gjort ugagn nok;
  • det har du sannelig rett i;
  • jeg vet sannelig ikke;
  • jo, så sannelig