Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

legge bører på

Betydning og bruk

gjøre det tyngre for noen;
legge harde skatter og avgifter på folk;
Se: bør
Artikkelside

bør 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter
Artikkelside

våg 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vág; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. stokk, spett eller lignende som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe);
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

støttetropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tropp i infanterikompani som er utstyrt med tyngre våpen enn geværtroppene
Artikkelside

meson

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Betydning og bruk

ustabil, kortlivet elementærpartikkel som er tyngre enn et elektron, men lettere enn et proton;
jamfør myon
Artikkelside

karbondioksid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fargeløs gass av karbon (2 og oksygen som er tyngre enn luft;
forkortet CO2
Artikkelside

sjauer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utfører tyngre transportarbeid, særlig laste- og lossearbeid
Artikkelside

fusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fusio ‘uthelling, smelting’

Betydning og bruk

  1. sammensmeltning av to lette atomkjerner til én tyngre, samtidig som det frigjøres betydelige mengder energi;
    til forskjell fra fisjon
  2. sammenslutning av to eller flere selskaper, bedrifter eller lignende
Artikkelside

grovsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smed som gjør grovere, tyngre smedarbeid;
til forskjell fra finsmed og kleinsmed
Artikkelside