Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jamfør tve- i betydning 2 etter latin Gemini

Betydning og bruk

  1. hvert av to barn født i samme fødsel
  2. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
    Eksempel
    • han er tvilling
  3. misdannelse i menneskekroppen
    Eksempel
    • ha en tvilling i ryggen
  4. hver av to like gjenstander som hører sammen eller opptrer sammen
    Eksempel
    • det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trådene har tvinnet segfloket seg

Faste uttrykk

  • tvinne tommelfingrer
    uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd

tvi-

prefiks

Opphav

jamfør tve-

Betydning og bruk

  1. som består av to, dobbelt
  2. brukt forsterkende med samme betydning som ni-, i ord som
    Eksempel
    • tviholde

tvist 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med tve-; samme opprinnelse som tvist (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • arbeidstvist, grensetvist, lønnstvist;
  • det er oppstått tvist om hvor grensen går

tvist 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk twist, egentlig ‘dobbelt tvinnet garn’, beslektet med tve-

Betydning og bruk

(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, (særlig brukt til) pussegarn

tvill

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk twill ‘vevning’, egentlig ‘totrådet’, beslektet med tve-

Betydning og bruk

diagonalvevd bomullsstoff

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • være i tvil om noe;
  • være hevet over tvil;
  • dra noe i tvil;
  • nære tvil om noe;
  • reise tvil om noe;
  • ha sine tvil;
  • tvilen skal komme tiltalte til gode;
  • gå med på noe under tvil;
  • feie all tvil til sideoverbevise alle;
  • uten tvilabsolutt sikkert

tussmørke

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør engelsk twilight og, tysk Zwielicht ‘halvmørke, skumring’, av tuss eller beslektet med tve- og tvi-; tuss-

Betydning og bruk

særlig om skumring: dunkel belysning, halvmørke