Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig, gjenstridig holdning
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • vise trass

trass 2

preposisjon

Betydning og bruk

(handle) selv med motstand, i uttrykk som

Faste uttrykk

  • trass i
    brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet;
    til tross for
    • trass i protester gikk forslaget gjennom
  • trass i alt
    likevel
    • trass i alt klarer han seg godt

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

være trassig
  • mest refleksivt:

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden

presse gjennom

Betydning og bruk

få gjennomført trass i motstand;
Se: presse
Eksempel
  • presse gjennom et forslag

trasse seg til

Betydning og bruk

oppnå (noe) ved trass;
Se: trasse

trass i

Betydning og bruk

til tross for, enda;
Se: trass

trass i alt

Betydning og bruk

likevel;
Se: trass

gjørs på

Betydning og bruk

gjøre med hensikt eller på trass;
Se: gjørs
Eksempel
  • han gjørs på å misforstå

tross 2

preposisjon

Opphav

av tysk trotz; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • tross all motgang gav han ikke opp

Faste uttrykk

  • tross alt
    likevel
    • han er tross alt fornøyd med bobilen sin