Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
  • vise trass

Faste uttrykk

  • på trass
    bare av stahet eller for å terge;
    uten god grunn
    • gjøre noe på trass;
    • søle på trass;
    • snakke dialekt på trass

trass 2

preposisjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe skjer uventet eller imot det en regner med;
Eksempel
  • trass vanskene kom hun først i mål

Faste uttrykk

  • trass i
    brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet;
    til tross for
    • trass i protester gikk forslaget gjennom
  • trass i alt
    likevel
    • trass i alt klarer han seg godt

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

  1. sette seg opp mot;
    Eksempel
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Eksempel
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass

trasse seg til

Betydning og bruk

oppnå ved trass;
Se: trasse
Eksempel
  • trasse seg til å få godteri

trass i

Betydning og bruk

brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet;
Se: trass
Eksempel
  • trass i protester gikk forslaget gjennom

trass i alt

Betydning og bruk

likevel;
Se: trass
Eksempel
  • trass i alt klarer han seg godt

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

trassalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder da barn har en tendens til å vise trass (1
Eksempel
  • en toåring i trassalderen

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden