Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
    Eksempel
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen lå i hvite topper;
    • de festet en stor stjerne i toppen av treet;
    • på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
  2. samling av hår eller fjær på hode til menneske eller dyr
    Eksempel
    • håret var satt opp i en topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
  4. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • hun er kvikk i toppen
  5. øverste sjikt i en rangering, et hierarki eller lignende
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. høyeste grad av noe;
    Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august;
    • spilleren gav seg da hun var på toppen;
    • toppen er nådd, fra nå går alt nedover;
    • dette er toppen av hva man skal finne seg i
  7. brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • ligge på topp
    være blant de beste
    • boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker;
    • Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • til topps
    helt til toppen av noe;
    helt opp
    • heise flagget til topps;
    • vi gikk helt til topps før vi tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likeste av noe;
    det beste, det som kommer til slutt
    • konserten var toppen av kransekaka;
    • toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

av beste sort;
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats;
  • hvordan var ferien? Topp!

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    • nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Betydning og bruk

Eksempel
  • de har et supert hus;
  • et supert opplegg;
  • flere supre modeller

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

stivpyntet, stivpynta

adjektiv

Betydning og bruk

svært staselig kledd;
pyntet fra topp til tå
Eksempel
  • alle var stivpyntede på ballet

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull

tunrapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i gressfamilien med lysegrønn topp;
Poa annua

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste, spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • høyhælte pumps med spiss tupp

Faste uttrykk

  • på tuppene
    (oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
    svært oppmerksom på noe;
    våken, ivrig
    • han var helt på tuppa av forkavelse

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Uttale

tupe´

Opphav

av fransk toupet ‘hårdott’; beslektet med topp (1

Betydning og bruk

  1. kunstig hår som dekker den skallete delen av issen og fremste del av hodet;
    halv parykk
  2. tupert frisyre