Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
tirre
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje fra
lavtysk
;
beslektet
med
terge
Betydning og bruk
erte, terge, hisse opp
Eksempel
ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
tirre
hunden
Artikkelside
terge
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
‘rive i, tirre’
;
jamfør
tirre
Betydning og bruk
erte
Eksempel
han kan
terge
en stein på seg
–
få hvem som helst sint på seg
;
små
terge
egge opp, tirre
Eksempel
terge
en hane
Artikkelside
keike
verb
Vis bøyning
Opphav
av
keik
(
2
II)
Betydning og bruk
bøye bakover
være vrien og kranglete
;
trette
(
2
II)
;
tirre
Artikkelside
erte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
erta
Betydning og bruk
drive ap med
;
terge
(1)
,
tirre
;
egge
Eksempel
erte broren sin
;
være redd for å bli ertet
;
han kunne erte på seg en stein
brukt som adjektiv
sende et
ertende
blikk
;
et ertende smil
Artikkelside