Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden

keike

verb

Opphav

av keik (2

Betydning og bruk

  1. bøye bakover
  2. være vrien og kranglete;

terge

verb

Opphav

lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kan terge en stein på segfå hvem som helst sint på seg;
    • småterge
  2. egge opp, tirre
    Eksempel
    • terge en hane

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil