Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tilgodehavende

substantiv intetkjønn

Opphav

av ha til gode

Betydning og bruk

pengesum eller lignende som en har til gode

avfinne

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘bli kvitt en, betale en ens tilgodehavende’

Faste uttrykk

  • avfinne seg med
    måtte akseptere, finne seg i
    • hun må avfinne seg med sin skjebne;
    • han måtte avfinne seg med det svaret

separatist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (sammen med andre) skiller seg ut fra en større gruppe for å danne et eget samfunn, en egen retning eller lignende;
    tilhenger av separatisme
  2. i jus: kreditor som får dekning for sitt tilgodehavende før den egentlige konkursbehandlingen

avregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppgjør med utbetaling av tilgodehavende, særlig lønn;
Eksempel
  • avslutte en avregning;
  • sette opp en avregning

clearingkonto

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konto for tilgodehavende

fordring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha små fordringer;
  • gjøre fordring på noe;
  • innkassere sine fordringer;
  • utestående fordringer

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av credere ‘betro’

Betydning og bruk

side eller kolonne i et regnskap der en fører opp innbetalte summer eller tilgodehavende;
motsatt debet