Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

termin

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • et studieår kan være oppdelt i terminer eller semestre;
    • undervisningstermin, eksamenstermin
  2. fastsatt tidsfrist, forfallsdag
    Eksempel
    • rentetermin, skattetermin;
    • avdragene er fordelt på fire terminer
    • om gravide:
      • hun har termin 3. maihun skal etter beregningen føde 3. mai
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen en viss frist (termin 2)

etterskuddsrente, etterskottsrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rente (1) på lån betalt ved slutten av en termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sen betaling beregnet fra forfall og fram til betalingen;

terminere

verb

Opphav

av termin

Betydning og bruk

Eksempel
  • partene er enige om å terminere avtalen

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. i samferdsel: endestasjon, samlestasjon
    Eksempel
    • bussterminal, godsterminal, postterminal
  2. datautstyr til å legge inn informasjon i og til å hente ut informasjon fra en sentral datamaskin
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall

budsjett-termin, budsjettermin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som det settes opp budsjett for;
jamfør termin (1)

annuitet

substantiv hankjønn

Uttale

anuiteˊt

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

fast sum av renter og avdrag som skal betales hver termin til et lån er nedbetalt