Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. arbeidsmetode, framgangsmåte når en skal lage noe eller få maskiner til å virke, ingeniørvitenskap
    Eksempel
    • elektroteknikk, produksjonsteknikk;
    • den moderne teknikken;
    • utvikle nye teknikker for oljeutvinning
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, kunst og annen (faglig) virksomhet, (hånd)lag
    Eksempel
    • lære en teknikk;
    • det mangler noe ved spillernes teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    i langrenn: konkurranse der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting

pusteteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknikk for å puste på en bestemt måte
Eksempel
  • sangere må ha god pusteteknikk

pyroteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

av pyro-

Betydning og bruk

teknikk knyttet til fyrverkeri

briljant 2

adjektiv

Opphav

av fransk briller; jamfør briljere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en briljant idé;
  • et briljant foredrag;
  • briljant teknikk;
  • en briljant politiker

raku

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

keramikk og keramisk teknikk etter japansk mønster fra 1500-tallet

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Betydning og bruk

  1. lære om mekaniske egenskaper hos gasser
  2. teknikk som virker ved hjelp av trykkluft

padling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å padle
  2. friluftsaktivitet eller konkurranseidrett med kajakk og kano
    Eksempel
    • VM i padling
  3. teknikk i langrenn fristil der skiløperen driver seg fram i motbakke ved å bruke armer og staver på en måte som minner om å padle (1);

kryoteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknikk for å frambringe, opprettholde og kontrollere lave temperaturer

homofoni

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -foni

Betydning og bruk

  1. lydlig sammenfall;
    jamfør homofon (1
  2. teknikk for å komponere musikk der én stemme har melodien, mens de andre danner harmoniene;
    til forskjell fra polyfoni

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’

Betydning og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt;
    Eksempel
    • den idioten kjørte mot rødt lys;
    • jeg er en idiot når det gjelder teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk (2)
    Eksempel
    • se deg for, din idiot!
  3. i sammensetninger: person med svært ensidige interesser