Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv intetkjønn

ord som en mener er upassende å nevne av konvensjonelle eller moralske grunner

substantiv intetkjønn

av polynesisk noa ‘alminnelig, ikke hellig’

i språkvitenskap: ord som brukes som erstatning for et ord som regnes for å være farlig eller skadelig å nevne;

jamfør tabuord

substantiv intetkjønn

ord, særlig tabuord, brukt til å uttrykke sterke følelser eller understreke et budskap;

substantiv intetkjønn

av fy

ord en helst ikke skal bruke;

verb

norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann

uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;

banne i kirken
motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
å motsi lederne var å banne i kirken
banne på
være sikker på
det kan du banne på