Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk

Betydning og bruk

gjøre sterkere
Eksempel
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

mnemoteknisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder mnemoteknikk;
som styrker hukommelsen
Eksempel
  • et mnemoteknisk hjelpemiddel

masseoppbud

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘oppbud av hele den våpenføre befolkningen’

Betydning og bruk

oppbud (1) i stor stil;
utrykning av store styrker
Eksempel
  • det var masseoppbud av politi under demonstrasjonen

liaisonoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som er bindeledd mellom styrker av forskjellig nasjonalitet;

innrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke inn annonse eller innlegg i avis, tidsskrift eller lignende
    Eksempel
    • innrykk av en annonse i avisen
  2. det å flytte en del av en tekst inn fra venstremargen
    Eksempel
    • første linje i hvert avsnitt skal ha innrykk
  3. Eksempel
    • det var et stort innrykk av feriefolk på campingplassen
  4. det at en militær styrke rykker inn i et område
    Eksempel
    • et innrykk av fiendtlige styrker

militærregime

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk system hvor grupper fra væpnede styrker har tatt makten uten demokratisk valg

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

militærdiktatur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diktatur (1) som støtter seg på militære styrker for å beholde makten

marineinfanteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

militære styrker med spesialtrening for landgangsoperasjoner;