Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. rest som står igjen av noe;
    stump
  2. kort stykke;
    bit
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
  3. kort historie eller vise
    Eksempel
    • fortelle et par morsomme stubber;
    • synge en stubb

Faste uttrykk

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘stubb, stabbe’

Betydning og bruk

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen
  4. brukt som kjælenavn, særlig i tiltale til barn
    Eksempel
    • kom hit da, stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest

rubbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rubb (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han solgte hele rubbelet

Faste uttrykk

rubb 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør lavtysk rump un stump

Faste uttrykk

rake 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av rake (3

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • hun tok rubb og rake med seg da hun dro

bit 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kunne ikke få ned en eneste bit
  2. Eksempel
    • glasset gikk i tusen biter
  3. særlig i bestemt form: del av et større hele
    Eksempel
    • jeg må ha hjelp til den biten

Faste uttrykk

  • bit for bit
    den ene delen etter den andre;
    stykke for stykke
    • fienden erobret landet bit for bit
  • rubbel og bit
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • de tapte rubbel og bit

visestubb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort vise (1 (med få vers);
jamfør stubb (3)
Eksempel
  • synge en visestubb

taustubb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stubb (2) av et tau

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

  1. (rest av) tøyrull
  2. hale, stjert (på fugl)