Avansert søk

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

substantiv intetkjønn

det å stryke (1);
drag med pensel, bue eller lignende
Eksempel
- et lite strøk på kinnet;
- fiolinisten har et perfekt strøk
- - buestrøk
  - nedstrøk
  - oppstrøk
  - pennestrøk
lag med maling eller lignende
Eksempel
- ha på to strøk med lakk
det at noe farer gjennom eller forbi;
svakt drag
Eksempel
- et surt strøk av vind fra nord;
- filmen har fått et strøk av melankoli
område (1), strekning (1), egn
Eksempel
- i visse strøk av landet;
- høyereliggende strøk;
- tettbygde strøk
- - dalstrøk
  - fjellstrøk
  - kyststrøk
nærområde (1), bydel
Eksempel
- kjenne alle i strøket
sentralt område i en by;
vei, gate
Eksempel
- se noen på strøket;
- spasere på strøket

verb

norrønt strjúka

berøre lett, særlig med hånden;
jamfør strykende (1)
Eksempel
- stryke noen over håret;
- han stryker seg over munnen med håndbaken;
- katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
- stryke skjorter
streke over;
utslette, fjerne
Eksempel
- stryke ut og skrive på nytt;
- hele kapitalen var strøket;
- sinnet var som strøket av henne
la utgå;
sløyfe
Eksempel
- bli strøket som medlem;
- stryke seg av lista
rive (2, 5)
Eksempel
- stryke av seg lua
føre på i et tynt lag;
smøre (1)
Eksempel
- stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
- han stryker så mykt og fint på fela
ikke (la) bestå (1)
Eksempel
- stryke en kandidat til eksamen;
- han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
- stryke laksen
minske (seil);
jamfør stryke seil
fare raskt;
jamfør strykende (2)
Eksempel
- stryke av gårde;
- flyene stryker like over hustakene;
- skuta strøk inn fjorden for god bør

stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til;
dø;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne

adjektiv

lite hyggelig;

ukoselig, trist;

verb

adjektiv

fra latin, av urbs ‘by’

som gjelder eller er typisk for byer;
bymessig;
motsatt rural
Eksempel
- urban bebyggelse;
- urbane strøk
dannet, veloppdragen, kultivert (1)
Eksempel
- hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
- brukt som adverb:
  uttrykke seg urbant