Bokmålsordboka
urinnvåner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urinnvåner | urinnvåneren | urinnvånere | urinnvånerne |
Betydning og bruk
person som hører til et urfolk;
Eksempel
- en australsk urinnvåner;
- klimaendringene har stor påvirkning på urinnvånere i arktiske strøk