Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

spesialist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er særlig dyktig, særlig godt utdannet på et bestemt felt
    Eksempel
    • han er spesialist på 5000 m
  2. særlig om leger:
    Eksempel
    • være spesialist i, på hjertesykdommer

psykiater

substantiv hankjønn

Uttale

sykiaˊter; psykiaˊter

Opphav

jamfør psyke (1 og -iater

Betydning og bruk

lege som er spesialist i psykiatri

planøkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonom som er spesialist i planøkonomi

patolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

spesialist i patologi

ortoped

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege som er spesialist i ortopedi

oftalmolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør oftalmologi

Betydning og bruk

spesialist i oftalmologi;

onkolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spesialist i onkologi

område

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk , av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’

Betydning og bruk

  1. (avgrenset) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Eksempel
    • okkupert område;
    • et tett befolket område;
    • fugleartene i dette området
  2. Eksempel
    • være spesialist på et område;
    • siste nytt på området

nevrolog, neurolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nevr- og -log

Betydning og bruk

lege som er spesialist på nervesystemet

mykolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mykes ‘sopp’ og -log

Betydning og bruk

spesialist på sopp