Bokmålsordboka
spesiale
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spesiale | spesialet | spesialer | spesialaspesialene |
Betydning og bruk
område som en er spesialist på, spesialitet
Eksempel
- ha norsk middelalderhistorie som spesiale