Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) idrettsutøver over en bestemt alder (som regel 18 eller 20 år);
    til forskjell fra junior (1, 1)
    Eksempel
    • han har deltatt i NM for seniorer;
    • i år stiller hun i senior
  2. i ubestemt form entall: eldstemann innenfor en viss krets;
    den eldste av to mannlige familiemedlemmer;
    far i huset;
    til forskjell fra junior (1, 2)
    Eksempel
    • jeg skulle snakke med senior i familien
  3. eldre person;
    Eksempel
    • seniorene er en ressurs for arbeidslivet

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler

seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

senjøˊr

Opphav

fransk; fra latin senior

Betydning og bruk

om eldre forhold: lensherre, godsherre
Eksempel
  • grand-seigneurfornem og gavmild mann

sen., sr.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for senior (2

junior 2

adjektiv

Opphav

fra latin ‘yngre’, av juvenis ‘ung’

Betydning og bruk

brukt etter et etternavn: den yngre;
forkortet jr. eller jun.;
til forskjell fra senior (2
Eksempel
  • Hansen junior

sir 2

substantiv hankjønn

Uttale

sør

Opphav

fra engelsk; av latin senior

Betydning og bruk

engelsk adelstittel;
også tiltaleord til en herre når navnet ikke nevnes, herr