Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

selvgod, sjølgod

adjektiv

Betydning og bruk

som har store tanker om seg selv;
Eksempel
  • en selvgod fyr

skittviktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har store tanker om seg selv;
hoven (2), selvgod

selvrettferdig, sjølrettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

uten feil etter egen mening;

selvgodhet, sjølgodhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være selvgod
Eksempel
  • de kritiserte den norske selvgodheten

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien

selvbehagelig, sjølbehagelig

adjektiv

Betydning og bruk

bedreviter

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Besserwisser

Betydning og bruk

Eksempel
  • en selvgod og overlegen bedreviter;
  • ikke ville framstå som en bedreviter

filister

substantiv hankjønn

Opphav

av hebraisk pelishtim (flertall); betydning 2 fra tysk studentspråk ‘ikke-student’

Betydning og bruk

  1. person av et folkeslag i oldtidens Palestina
  2. trangsynt, selvgod person;

nedlatende

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘som nedlater seg’

Betydning og bruk

vennlig, men på en overlegen, selvgod måte
Eksempel
  • sjefen snakket til de ansatte i en nedlatende tone