Bokmålsordboka
selvgodhet, sjølgodhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvgodhet | selvgodheten | selvgodheter | selvgodhetene |
| en sjølgodhet | sjølgodheten | sjølgodheter | sjølgodhetene | |
| hunkjønn | ei/en selvgodhet | selvgodheta | selvgodheter | selvgodhetene |
| ei/en sjølgodhet | sjølgodheta | sjølgodheter | sjølgodhetene | |
Betydning og bruk
det å være selvgod
Eksempel
- de kritiserte den norske selvgodheten