Bokmålsordboka
bedreviter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bedreviter | bedreviteren | bedrevitere | bedreviterne |
Opphav
etter tysk BesserwisserBetydning og bruk
bedrevitende person
Eksempel
- en selvgod og overlegen bedreviter;
- ikke ville framstå som en bedreviter