Avansert søk

2314 treff

Bokmålsordboka 2314 oppslagsord

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november

daske

verb

Betydning og bruk

slå lett, særlig med noe flatt
Eksempel
  • daske til en med hånden;
  • daske noen på armen

forskningsmiddel, forskingsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: midler (1 til forskning
Eksempel
  • søke om forskningsmidler

fondsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: pengeverdien til et fond (2, 1);
Eksempel
  • bruke av fondsmidlene

fargemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel til å farge (2, 1) (særlig tøy) med

anleggsmiddel

substantiv intetkjønn

Opphav

av anlegg og middel (1

Betydning og bruk

særlig i flertall: eiendom til varig bruk i en virksomhet, for eksempel bygninger, maskiner og inventar;
til forskjell fra omløpsmiddel

stanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av flate emner, særlig av metallplater;

stakkarsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært dårlig, særlig fattigslig tilstand;

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; beslektet med stav

Betydning og bruk

  1. kort, avskåret del av trestamme
    Eksempel
    • sette øksen i stabben
  2. fast, tettbygd person (særlig gutt eller mann);