Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge eller gå ustøtt, vakle;

gjøre ustø

rugle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør i dialekter rukle, av rukke

Betydning og bruk

Eksempel

glasset var fullt av rugler

rukkel

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med rugge ( og rugle (

Betydning og bruk

noe som er falleferdig, skrap

Eksempel

riv hele rukkelet!

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

vakling;
rystelse
gruppe forkalkede rødalger (som kan skape ugreie i fiskeredskapen)

ujevnhet, ujamnhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ujevn
Eksempel
- hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet
hump (1, rugle (1, hull (1, 3)
Eksempel
- veien var full av ujevnheter

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ruglete is, skrift