Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk ‘flokete ull’

Betydning og bruk

ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme

semsket, semska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (som er laget av skinn) som er semsgarvet
  2. (som er laget av skinn) som er behandlet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
    Eksempel
    • en jakke i semsket skinn;
    • semskede sko

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk øyeinfeksjon

traké, trake

substantiv hankjønn

Uttale

trake´

Opphav

av gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, opprinnelig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. åndedrettsorgan hos insekter, tusenbein og andre leddyr
  2. celle som leder vann i dekkfrøede planters ledningsnett

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

skrubbete, skrubbet

adjektiv

Betydning og bruk

ru og ujevn;
som har skrubbsår
Eksempel
  • skrubbete knær

skrubbe 2

verb

Opphav

sammenheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Betydning og bruk

  1. gni hardt;
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe noen på ryggen
  2. få skrubbsår
    Eksempel
    • hun skrubbet seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Eksempel
    • han skrubber med beina for å bremse kjelken

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel og uten sidegrener;
Equisetum hyemale

rubbe 2

verb

Uttale

røbˋbe

Opphav

av engelsk rub ‘skrubbe’

Betydning og bruk

gjøre skisåle ru
Eksempel
  • har du rubbet skiene?
  • brukt som adjektiv:
    • gå på rubbede ski