Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ru

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru(e) hender
  2. Eksempel
    • en ru stemme

porete, poret

adjektiv

Betydning og bruk

som har porer
Eksempel
  • porete hud;
  • overflaten av plasten er ru og porete

traké, trake

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
  2. bot. kar (2 hos plante

ruter 2

substantiv hankjønn

Uttale

ruˊ-

Betydning og bruk

datamaskin som fungerer som knutepunkt i nettverk av datamaskiner og styrer signalene i nettet

velur

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk; av latin villosus ‘lodden’

Betydning og bruk

vevd stoff med ru, fløyelslignende overflate, silkefløyel

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk betennelse i øyets bindehinne og hornhinne, egyptisk øyesykdom

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

snarp

adjektiv

Opphav

norrønt snarpr

Betydning og bruk

  1. skarp (2, stikkende
    Eksempel
    • en snarp smak
  2. kvikk, rask (til å forstå noe)

skrubbet, skrubbete

adjektiv

Betydning og bruk

skrinn

adjektiv

Opphav

egentlig ‘skorpet, ru’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skrinn og blek;
  • skrinn jord, kost